Det japanske animasjonsselskapet har gitt oss noen av de beste tegnefilmene i filmhistorien.
Her i Norge er det få som ikke har sett én Disney-film i løpet av oppveksten. Men de siste ti, femten åra har en annen animasjontradisjon gjort sitt inntog her til lands.
Da filmen Chihiro og heksene kom på kino i Norge i 2003, ble nok den det første møtet med det japanske animasjonsselskapet Studio Ghibli for mange.
Filmen åpnet en ny verden – et fantastisk, håndtegnet filmunivers som baserte seg på en annen eventyrtradisjon enn vi er vant med i vesten, som utfordret fantasien på en måte Disney aldri hadde klart.
Nå i juni er det tretti år siden regissørene Hayao Miyazaki og Isao Takahata, og produsent Toshio Suzuki, grunnla Studio Ghibli.
Mesterlig håndtegnet animasjon
I en tid der mesteparten av «tegnefilmene» vi ser på kino er dataanimerte, har Studio Ghibli holdt seg trofast til det håndtegnede formatet.
I 2001 begynte Disney å kutte ned på sine avdelinger for håndtegnet animasjon og innen 2004 hadde de fullstendig gått over til dataanimasjon. Og selv om filmer som Prinsessen og frosken, To på rømmen, Brave ogFrozen er flotte animasjonsfilmer, har de ikke det unike uttrykket og de mange detaljene i bildet som bare kan oppnås med håndtegnet animasjon.
Kontrasten til filmene til Hayao Miyazaki og Isao Takahata er stor, og de blir igjen desto vakrere å se på. Det er noe magisk med Studio Ghiblis filmer som er vanskelig å formidle, du må oppleve dem selv.
74 år gamle Hayao Miyazaki er Studio Ghiblis mest kjente filmskaper. (Foto: REUTERS/Mario Anzuoni)
Enten det er rene barnefilmer som Min nabo Totoro, eller filmer ment for voksne, som Prinsesse Mononoke og Grave of the Fireflies, så er Studio Ghiblis filmer som kunstverk å regne. Ikke bare på grunn av animasjonen, men på grunn av at flere av filmene også har et dypere budskap som treffer deg.
Krig og miljø
Både Miyazaki og Takahata har opplevd Andre verdenskrig som barn. De har også opplevd at den økonomiske veksten Japan hadde etter krigen, som førte til en rask industriell vekst, resulterte i store problemer med forurensning i byene.
Dette er noe som har preget begge filmskaperne, og temaer som står sentralt hos regissørene er miljøvern og krigsmotstand.
«Kaze no tani no Naushika», eller «Nausicaä – Prinsessen fra Vindens Dal», som er den norske tittelen, har vakker animasjon og et stemningfullt lydspor, skaper et spennende univers som bergtar deg fra første stund.(Foto: ORO Film)
Trist feiring
Selv om vi nå benytter anledningen til å hylle et animasjonsselskap som har gitt oss tretti år med filmkunst, er jubileumet samtidig litt trist. Marnie – min hemmelige venninne, som kommer på kino til neste år, kan være Studio Ghiblis aller siste film.
I 2014 annonserte nemlig selskapet at de tar en pause fra å lage film, på ubestemt tid. Nyheten kom etter at Hayao Miyazaki pensjonerte seg etter at han ble ferdig med filmen Vinden stiger, som kom på kino i Norge i januar i fjor.
Regissør Hayao Mizayaki sa han ville pensjonere seg etter at filmen «Vinden stiger» var ferdig. (Foto: Arthaus)
Den tidligere studiosjefen og produsenten Toshio Suzuki, som har jobbet tett med både Hyao Myazaki og Isao Takahata på deres filmer, har også pensjonert seg som produsent, og skal kun fortsette som daglig leder for selskapet.
Isao Takahata har ikke offisielt annonsert at han gir seg som filmskaper enda, men med tanke på at 79-åringen brukte åtte år på å fullføre sistnevnte film, Prinsesse Kaguya kan det være grunn til å tro at den også blir hans siste.
Det er med andre ord stor sjanse at det ikke blir flere filmer fra Studio Ghibli – men heldigvis kan vi fortsette å la oss begeistre av filmene som allerede er laget, og som har satt sine tydelige spor i filmhistorien.
Denne artikkelen er hentet fra p3.no, og er skrevet av Marte Hedenstad.
Hva er dine Ghibli-favoritter?