Forskere mener å ha funnet ut hvorfor vi oppfatter fargene på denne kjolen forskjellig.

I februar skapte denne kjolen stor hodebry på internett.

Noen mente kjolen var gull og hvit, mens andre mente den var blå og svart, det ble rett og slett mye debatt på sosiale medier.

Nå har tidsskriftet Current Biology publisert tre rapporter som kan fortelle oss hvorfor vi opplever bildet forskjellig.

Skapte mye blest

For ofte ser man forskjellige former i et bilde, men det er første gangen at så mange forskjellige personer ser to ulike farger på et enkelt bilde.

– Dette skapte så mye blest fordi fargene opptrådte på en måte som vi ikke er vant til, sier nevrolog ved universitetet i Wellesley, Bevil Conway til Medical express.

I den nye undersøkelsen har Conway og hans kolleger spurt 1400 folk om hvilke farger de mener kjolen har.

Deltakerne så enten kjolen som blå og svart eller hvit og gull, men det var også en mindre gruppe som så lys blå og brun.

Undersøkelsen viste også at det var flest eldre mennesker og kvinner som mente at kjolen var hvit og gull, mens flest yngre folk mente at den var svart og blå.

Lys har noe å si

Conway har funnet ut at vi oppfatter fargene forskjellig ut ifra hvilket lys vi blir utsatt for.

De som oppfatter kjolen som hvit og gull kan ha vært utsatt for naturlig dagslys før de så på bildet, mens de som så svart og blå kan ha tilbrakt mye av tiden omgitt av kunstige lyskilder.

De som så en brun og blå kjole har trolig vært omringet av både naturlig dagslys og kunstige lyskilder.

– Øynene bestemmer om det vil se korte, blå bølgelengder av lys eller lengre, røde bølgelengder. Dette kan endre hvordan man ser kjolen, sier han.

Syng din favorittlåt og vær med i trekningen av plass på første rad til Nordens største gratiskonsert til deg og din bestevenn.

Nå har du muligheten til å vinne en drømmedag på Rådhusplassen for deg og din bestevenn 20.juni!

Alt du trenger å gjøre er å filme at du synger din favorittlåt på en kul og kreativ måte.

Det er helt opp til deg hvordan du vil fremføre sangen, så her er det bare kreativitet og fantasien som setter grenser!

 Velg selv om du vil lage videoen alene, med en venn, med familien eller et kjæledyr.

Legg det deretter ut på Instagram eller Facebook med emneknaggen #jegviltilrådhusplassen.

Vinneren vil få dekket reise, opphold og plasser på første rad til Nordens største gratiskonsert til deg og din bestevenn.

I tillegg til dette vil dere få muligheten til å møte kjente artister og P3-fjes bak scenen, og få en drømmedag du sent vil glemme!

I fjor var det fjorten år gamle Leah Holm som gikk av med seieren i #jegviltilrådhusplassen-konkurransen.

Se når hun ble overrasket her:

Om du hverken har Instagram eller Facebook kan videoer sendes til radhusplassen@nrk.no med #jegviltilrådhusplassen i emnefeltet.

Her får du rekkefølgen på skoler og korps i Oslos barnetog som i år vil vare over tre timer.

For mange som bor i hovedstaden er barnetoget i Oslo høydepunktet. I år skal 106 skoler være med på toget, og først går St. Sunniva skole som fyller 150 år!

Skolene går fra Festningsplassen – Kirkegata og fra Youngstorget – Stortorvet til Karl Johans gate, opp til Slottet og ned til Rådhusplassen.

Rekkefølge barnetoget i Oslo 17. mai 2015:

At katter er svært populære på internett, er ingen nyhet, men nå har kattene fått sterk konkurranse fra en hund som bor i Sandefjord.

Nana er ikke en hvilken som helst hund.

Hun er en shiba fra Japan, og deler sine eventyr på det sosiale nettstedet Instagram, med nesten 5 000 følgere.

Matmor Christine Gasman opprettet kontoen for hunden sin på Instagram for moro skyld, men ante ikke at det skulle «ta av», slik det har gjort.

– Det er egentlig utrolig. Jeg forventet ikke det. Plutselig fikk hun mange følgere.

– Det gikk ikke lang tid fra 500 til 1 000 følgere, sier hun.

Morsom og rar

Gasman tror Nana er blitt så populær både på grunn av utseende, men også fordi hun gjør så mange morsomme ting.

– I tillegg prøver jeg å skrive litt morsomt om hverdagen hennes, og å ta morsomme bilder, sier hun og fortsetter:

– Nana er veldig rar, og jeg har ledd mye av henne i løpet av det året jeg har hatt henne.

Denne artikkelen er hentet fra NRK.no og skrevet av Karin Grønn Madshus og Anette Dotseth Stensholt.

På få timer gikk Henrik Bruland Røed (13) fra å være en influensasyk 13-åring til å ligge fire dager i kunstig koma.

Det var påske og Henrik skal feire den hos pappa i Førde.

Men når langfredag kommer skal dagen vise seg å bli ekstra lang for familien.

Henrik hadde vært forkjøla og småsyk i nesten to uker, og var ikke i god form.

Han sleit spesielt med hoste og natt til langfredag hører faren at Henrik sliter etter leggetid.

Såpass at han bestemte seg for å ta han med til legevakten.

Mamma Eva Bruland og pappa Eivind Røed var veldig redde mens Henrik var på sykehuset. Men de er veldig glade for at han fikk god hjelp.
Foto: TONE MERETE LILLESVANGSTU / NRK

Ble sendt hjem igjen

Men hos legevakten blir de bare sendt hjem igjen, og de legger seg.

Men kvelden blir ikke bedre for Henrik.

Neste gang faren kommer inn var leppene hans blå, og Henrik sa han sleit med å puste.

– Når en 13-åring seier at han ikke får puste, så tar du det på alvor, seier pappa Eivind.

 Faren bestemte seg på nytt for å ta turen til legevakta, og idet Henrik reiser seg for å ta på sko, svimer han nesten av.

Mens faren kjører mister han bevisstheten, og det er det siste han vil huske på flere dager.

Lå i koma i fire dager

Henrik blir sendt til sykehuset og ti-tolv personer gjør alt for å redde livet hans.

De legger inn en tube i Henrik slik at han skal slippe å puste selv.

Deretter legger de han i koma med vilje for at kroppen skal få slappe av. Det kaller man kunstig koma.

Etter fire dager i kunstig koma ble Henrik vekket 2. påskedag. Litt fortumla etter fire døgn i dyp søvn.

– Det er litt rart å ikke huske. Men det er ikke noe der. Jeg har ikke noe minne om det som skjedde, sier trettenåringen.

I ettertid har de funnet ut at Henrik hadde influensa lenge før episoden, og at han trolig også har hatt en infeksjon i halsen som gjorde at han sleit med å puste.

Dette er ikke vanlig når man har influensa.

Nå har kreftene kommet sakte men sikkert tilbake, og Henrik gleder seg mest til han er tilbake i farta.

– Jeg gleder meg ekstra til å sykle igjen, sier han.

Her på intensiven på sykehuset budde Henrik store delar av påska. Han er veldig glad for hjelpen han fikk av sykepleierne Sunniva Vie Alme og Marianne Lied Nore.
Foto: TONE MERETE LILLESVANGSTU / NRK

Denne videoen av åtte ender fra Bergen er sett over åtte millioner ganger i Midtøsten.

6. mai rykket to politipatruljer ut for å hjelpe en andemor og hennes syv små trygt gjennom motorveitunnelen i Eidsvåg i Bergen.

Hendelsen ble filmet av NRK og omtalt i alle kanaler, også på NRK Hordaland sin facebookside.

Filmsnutten er årets klikkvinner med nærmere 400.000 visninger.

Andevideoen er delt tusenvis av ganger, blant annet på en palestinsk facebookside.

Og det er her vi finner de virkelig store tallene.

Millioner av visninger

Fredag var filmen vist 8,4 millioner ganger på Palestina-siden, og tallene stiger fra time til time.

– Dette viser noen av kontrastene fra Norge til Palestina: Her bruker politiet tid på å følge ender over veien, de lever under okkupasjon, sier Øyvind Sagedal,  i den norske Palestinakomiteen.

Knut S. Vikør er historieprofessor og Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Bergen mener forklaringen er enkel.

– Dette er en morsom historie, jeg tror ikke du trenger å lete etter dypere forklaringer enn det, sier han.

– At en slik «pusekatt-video» er delt over 100.000 ganger viser at folk synes den er morsom,avslutter han.

Hubroen har lenge vore ein trua ugleart, men no ser det ut som talet på dei kan vere på veg opp igjen. Dermed kan den kanskje snart fjernast frå raudlista, som er ei liste hos Artsdatabanken over trua og sårbare artar.

Fagfolk håper at den største ugla i verda snart kan fjernast frå raudlista.

Grunnen til dette håpet er eit eige prosjekt med utbetring av kraftstolper.

Desse kraftstolpene har tidlegare vore eit problem, fordi mange hubroar fekk straum i seg og døde på grunn av dei.

Denne typen kraftstolper har vore farlege for hubroen. Foto: Jan Ove Gjershaug

Vert grilla

- Dersom hubroen sitt der og kjem i kontakt med to av leidningane, får den straum gjennom seg og vert grilla, seier viltforvaltar Tor Punsvik og peikar på ein utbetra kraftmast. Han har jobba mykje med å ta vare på hubroen på Sørlandet.

Det er montert pinnar ut til sida, slik at fuglane kan sitje og jakte utan fare for å få støyt.

For sjølv om det er 120 centimeter mellom dei straumførande kraftleidningane, er hubroen så stor at den kan kome i kontakt med begge to samtidig. I tillegg er det fleire andre delar der som kan vere farlege.

- Eg håper absolutt at Klima- og miljødepartementet ser verdien av dette og sørgjer for at tilskotsordninga vert vidareført, seier Punsvik.

I år bruker staten fem millionar kroner på slike tiltak som skal betre kraftstolpene rundt om.

Hubroar likar å stå på kraftstolper når den skal jakte. Desse pinnane skal gjere kraftstolpene tryggare for dei. Foto: Thomas Sommerset/ NRK

Mindre trua

Berre på Sørlandet vil 200 master vere bygd om i løpet av dette året.

Punsvik kan vise til gode resultat, og ha stor tru på at desse tiltaka på sikt vil gjere at hubroen kan fjernast frå raudelista.

- Det er jo målet at ein skal gjere noko for å få artar vekk frå lista. Ingenting ville vere meir gledeleg enn å få hubroen vekk frå lista, seier Punsvik.

Det finst ikkje nøyaktige tal på kor mange hubroar det er i Noreg no, men det er snakk om at talet no kan vere på veg opp.

Den gjeldande raudelista er frå 2012, og neste endring av den på Artdatabanken skjer til hausten.

Mia Husdal jobbar i miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland, og er med på det å leggje planane for korleis ein skal ta vare på hubroen.

Ho trur ikkje det er sannsynleg at hubroen vert fjerna frå raudelista allereie no, fordi dei som skal vurdere dette baserer seg på at bestanden i fleire område har halde seg stabil den siste tida.

- Men dette er også omdiskutert blant dei som arbeider med hubro, seier ho.

Ved hjelp av desse pinnene kjem ikkje hubroen i kontakt med to kraftleidningar samtidig. Foto: Jan Ove Gjershaug

Denne artikkelen er henta frå nrk.no, og er skriven av Thomas Sommerset. 

Støttegruppa for Farida klarte ikkje å feire 17. mai utan å markere kampen for å få ho tilbake til Noreg og Dokka.

Ni jenter sto og venta spent på at Folketoget på Dokka i Nordre Land skulle starte.

Medan dei andre borna samla seg bak fanen til idrettslaget eller kulturskulen sin, hadde desse jentene ein litt spesiell plakat framfor seg.

På plakaten sto det #gi oss Farida tilbake.

- Eg vil at Farida skal kome tilbake, difor vil eg gjere noko for ho i dag, sa Kristine som gjekk i klassa til Farida.

Thea Kristine og Kristine seier dei ikkje skjønnar kvifor Farida ikkje får bu på Dokka. (Foto: Elin Fossum / NRK)

Sendt tilbake til Afghanistan

Det var i februar Farida og familien hennar vart henta på Dokka og tvangsutsendt til Afghanistan.

Då hadde ho og mora Noorya budd i Noreg i tre år og seks månadar. Faren hennar, Hafiz, har også budd her i Noreg, men kom seinare enn Farida og mora.

Medan familien har vore i Noreg har dei vore busett på Dokka i Oppland.

Dei som tok seg av asylsøknaden til familien trudde ikkje på grunnane for søknaden deira, og avslo derfor søknaden.

Då dei vart tvangsutsendt skapte det sterke kjensler og eit stort engasjement blant lokalmiljøet på Dokka.

- Farida har det ikkje bra i Kabul. Ho bør kome tilbake til oss, sa klassevenninna Thea Kristina, som la til at ho tenkjer mykje på Farida.

Dei som styrer i Afghanistan skal ha sagt at det ikkje er trygt for familien i Afghanistan, og at dei må få lov til å kome tilbake til Noreg. Dei meiner at Noreg må slutte å sende flyktningar tilbake dit inntil ein ny avtale mellom Noreg og Afghanistan er på plass.

Vil ikkje at folk skal gløyme

Fleire støttespelarar var samla i går for å gå i 17. mai tog for Farida.

Britt Karin Rotmo er nestleiar i støttegruppa, ho syns det var ei fin oppleving å gå i toget samtidig som ho markerte kampen for å få Farida tilbake til Dokka.

- Dette er inga politisk markering. Vi gjer dette for at folk ikkje skal gløyme, sa Rotma.

Brit Karin Rotmo og dei andre i støttegruppa syns det var ei fin oppleving å gå i 17. mai-toget for Farida. (Foto: Elin Fossum / NRK)

Pregar heile kommunen

Leiar i aksjonsgruppa, Merethe Engen Enerstvedt, syns ein skal vere forsiktig med å markere politiske synspunkt på nasjonaldagen.

- Men dette er ei mild og snill markering. Dessutan er dette ein sak som pregar heile kommunen og alle som bur her, sa ho.

- Farida skulle ha vore her, ho har ein plass i toget. Ho burde ikkje sitje i Kabul og ha det vondt. Ho skulle ha vore her og feira saman med oss, sa Enerstvedt.

Farida i 17. mai-toget på Dokka i 2014. (Foto: Britt Karin Rotmo)

Denne saka er henta frå nrk.no, og er skriven av Elin Fossum.

One Direction var på plass ved nattens Billboard Awards. Dette er gruppas første opptreden som fire.

Boybandet vant prisen for "beste duo/ gruppe" og for "beste turnerende artist".

Gruppen takket fansen og Billboard for prisen, men før de avsluttet måtte de takke en person til.

– Det er en person til å dele denne prisen med, og det er vår bror Zayn, sa Liam Payne, da de mottok prisen for "beste turnerende artist".

Zayn Malik forlot One Direction i mars og har den siste tiden havnet i Twitter-krangel med sine tidligere bandmedlemmer. Nå skal imidlertidig den kranglen være over.

Andre som vant under nattens utdeling var Taylor Swift.

Hun ble kveldens store vinner med hele åtte priser for blant annet "beste artist" og "beste digitale artist".

Taylor hadde ingen problemer med å holde orden på alle sine priser. Foto: Eric Jamison/Ap

Pelsdyrnæringen fortviler etter at et millionkutt i støtten til pelsdyrproduksjonen ble godtatt i årets jordbruksoppgjør.

Forrige uke møttes de for årets jordbruksoppgjør.

Her blir bøndene enige med de som bestemmer i landet om ting som lønn, støtte, hvor mye mat vi skal lage og andre hjertesakene.

En av de sakene handlet om pelsdyrnæringen, som de siste månedene har fått mye kjeft.

Mange mener at dyrene ikke har det bra, og at pelsdyrnæringen derfor burde bli lagt ned.

Pelsdyrbøndene er uenige i det. De er nå veldig lei seg for at staten har bestemt seg for å kutte i pengene de får.

– Vi er svært skuffet og fortvilet over resultatet i jordbruksoppgjøret. Nå er det bønder som vil få en ekstrautgift på alt fra 200.000 til 350.000 kroner, sier informasjonssjef Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag.

Kjartan Lunde i Venstre mener at kuttet er et stort skritt i riktig retning.

– Jeg tror det vil markere starten på slutten for pelsdyrnæringen i Norge, sier politiker Kjartan Lunde fra Venstre.

Han har liten sympati med pelsdyrbøndene, som nå har store ekstrautgifter i vente.

Han håper nå at hele pelsdyrnæringen stoppes, og at de bøndene som driver med det begynner med landbruk, eller andre ting.

Etter eit nytt søk har personalet ved Atlanterhavsparken i Ålesund funne to døde pingvinkyllingar. Éin er framleis sakna, fortel politiet til NRK.

Det var inne i to av reirkassene til pingvinane dei to døde pingvinkyllingane vart funne.

Politiinspektør Yngve Skovly opplyser at kyllingane vart oppdaga etter ei ny gjennomgang av kassene måndag.

Éin pingvinkylling er framleis sakna, og politiet vil fortsette etterforskinga med håp om å finne den siste.

– Dei var ikkje lette å oppdage då dei tilsynelatande var trakka ned i kvist og anna som ligg i reira, seier Skovly til NRK.

Han kan ikkje svare på om pingvinkyllingane er skjult av menneske eller pingvinar.

– Det veit vi ikkje enda. Foreløpig har vi berre fått beskjed om at dei er funne, seier politiinspektøren.

Styrkar forklaringa til russen

Sju personar var inne på området til parken før kyllingane forsvann, fire av dei sju var russ.

Førre veke vart desse fire russane sikta for pingvintjuveri.

Dei fire sikta har innrømma at dei var inne i pingvinområdet natt til torsdag 14. mai, slik ein overvakingsvideo viste.

Ifølgje politiet har dei likevel nekta for å ha tatt med seg pingvinkyllingane.

– Dette styrkar truverda til forklaringane frå dei som er sikta i saka, seier Skovly.

Letta

Dagleg leiar ved Atlanterhavsparken, Tor Erik Standal, er letta over at to av kyllingane er funne.

– Burde de ikkje ha funne dei tidlegare sidan dei var på dykkar område?

– På grunn av den situasjonen vi har vore i no har pingvinane vore veldig oppskaka den siste tida, men i dag bestemte vi oss for å ta eit nytt grundig søk i pingvinområdet likevel.

Standal fortel at dei har søkt grundig i heile området, og vil ikkje spekulere på om dei kjem til å finne den siste pingvinkyllingen i parken.

Denne saka er henta frå nrk.no, og er skriven av Lena Stette Høyberg.

Mange hus rasa då jordskjelvet ramma byen Katmandu i Nepal tidlegare i vår. I eit område var det berre eitt hus som vart ståande, huset til det mange meiner er ei barnegudinne. Ho sat der, uberørt av alt støvet og smilte.

Den vesle jenta heiter Yunika, og blir sett på som Gud i Katmandu. Mange som har oppleve triste ting kjem på besøk for å tilbe henne og for å be om at venner og familie har det bra.

Nokon av dei gret og fortel Yunika at dei ynskjer eit mirakel. Yunika gjev dei råd om kva ho trur er best for dei.

Ho bur i eit flott hus og går med tjukk sminke på augene og knallraud leppestift på leppene. På hovudet har ho ei krone, og kvar dag etter frukost blir ho bore frå tredje til andre etasje.

Yunika vart plukka ut til å vere gudinne då ho var tre år gamal.

Slik har det vore sidan 1700-talet. Ho er gudinne fram til ho er omtrent 14 år og har komme i puberteten.

Det er ganske vanskeleg å bli gudinne: ein må ha svart hår med naturleg skil mot høgre. I tillegg skal ho ha lange augebryn, aldri ha mista ein dråpe blod og ha ei spesiell stemme.

I Nepal plukkar dei ut jenter som har dette.

Så er det klart til test nr to; då skal den tre år gamle jenta sjå på slakting av dyr og vere åleine med dei ei heil natt utan å gråte. Greier ho dette meiner folk i Nepal at ho er ei gudinne.

PRAKASH MATHEMA / AFP

Det er mange reglar å følge om ein er ei gudinne. Blant anna har ho ikkje lov å røre jorda. Difor må ho bli bore eller plassert i ei vogn når ho skal nokon stad.

Den dagen ho fyller 14 år må ho gå tilbake til å vere ein heilt vanleg person. Tidlegare gudinner har fortalt at det har vore eit sjokk. Det har vore uvant for dei at foreldre og lærarar plutseleg startar å fortelje dei kva dei skal gjere. Men mest vanskeleg har det vore at dei har måtte lært seg å gå.

Skreik ikkje då jordskjelvet kom

25.april sat Yunika i ein stol med raud kjole og raude lepper. Så starta det å riste. Alle skreik. Men Yunika skreik ikkje. Medan golvet rista og dei andre heldt rundt kvarandre og gret, let ho att augene sine før ho sa:

- Ver rolege, ikkje få panikk. Ikkje spring herifra. Ingenting vil skje oss.

Heile bygningen overlevde skjelvet. Det meiner alle som var i bygningen var Yunika sin skuld. No kjem tusenvis av menneske på besøk for å takke henne for at dei overlevde.

- Ho sa me skulle bli, så me vart. Me legg vårt liv i hennar hender i denne tunge tida, fortel far hennar.

I begynnelsen av mai kom en dyreflokk på 20 spekkhoggere inn i Djupfjorden i Lofoten Blant dyrene var også flere unger.

Nå har dessverre en av familiene mistet et familiemedlem.
– Jeg fikk beskjed for to dager siden om at det var funnet en død spekkhogger ved Sakrisøya i Moskenes. Den har ikke ligget der lenge, maks en uke, sier Heike Vester i organisasjonen som forsker på spekkhoggere, "Ocean Sounds".

Hun forteller at ungen bare rakk å bli 2–3 måneder gammel.
– Når de blir født, er de mellom 1,80 og 2 meter lange. Denne hadde bare rukket å bli 2,5 meter, sier hun.

Årsak til døden
Kalven hadde et stort hull ved siden av kjeven på venstre side av hodet, det kan tyde på at den har kollidert med en båt, eller at noen har skutt mot den. Kalven så hverken syk eller tynn ut, så det er et lite mysterium hvordan skaden har oppstått, fortsetter Vester. Forskere har tatt prøver fra hvalen for å se om de kan finne en naturlig dødsårsak.

Fra andre deler av verden dør halvparten av kalvene som blir født i løpet av et år. Årsaken til dette har ikke forskerne funnet noe klart svar på, men Vester sier at blant annet forurensning kanskje er en årsak:

– En nyfødt kalv trenger tid for å få bygget opp immunforsvaret sitt, og er derfor særlig utsatt for å få i seg mye av miljøgifter gjennom melken fra moren. Konsekvensene kan bli at kalvene dør.

– Våre handlinger får store konsekvenser for dyrelivet. Vi må bli flinkere til å resirkulere og passe på miljøet.

I helga konkurrerte nærmere 130 barn og ungdommer i en «multisport challenge» i Drøbak. Det var ikke for pyser!

43 lag konkurrerte

For tredje år på rad ble konkurransen holdt ved Seiersten Skanse i Drøbak. 43 lag var påmeldt med 3 personer på hvert lag.

Barna konkurrerte på mange ulike poster, og for å vinne måtte man komme først i mål.

Lagene måtte sykle, svømme i iskaldt vann og åle seg gjennom ei gjørmeløype i tillegg til mange oppgaver som de måtte bruke hodet og tenke for å gjennomføre.

Se video av konkurransen øverst i saken!

– Gruer meg til å svømme

– Jeg tror det blir gøy, sier 12 år gamle Fredrik Svensen Scheel.

Han tenker likevel at det ikke er alt han gleder seg til å gjennomføre.

– Jeg gruer meg mest til å svømme i Øvredammen, det tror jeg blir veldig kaldt!

Lagkameraten Simen Hauglum Slettene  (13 år) tror det blir viktig å være positiv gjennom hele konkurransen.

– For hvis du begynner å bli sliten og tenker negativt, så stopper det bare opp.

Trener sammen

Karoline Solberg (13 år) hadde sett på året i forveien og syntes det så morsomt ut.

– Jeg har ikke forberedt meg så veldig mye, men jeg trener veldig mye, forteller Karoline.

Hun går på ski sammen med lagkameratene Simen og Fredrik og tror det at de har trent sammen kan gjøre at de samarbeider godt.

– Vi er jo veldig samstemte og går på idrett sammen, så vi kjenner våre styrker og svakheter, sier hun.

– Gjør vondt på slutten

Simen har vært med på konkurransen før, og vet at det å være med betyr en drøy time med masse hardt arbeid.

– Det har vært sånn at det gjør vondt på slutten, forteller han Supernytt.

Se hvordan Karoline, Simen og Fredrik gjorde det i videoen i toppen av saken!

Ville du ha vært tøff nok til å være med på dette? Diskutér under!

- Det er vi som skal styre kommunen i fremtiden, så det er fint at vi får være med på å bestemme litt allerede nå, sier Ingrid Kapstad Østgulen (11).

Det er ikke vanlig at barn blir spurt når kommunen skal endre på noe i nærmiljøet, men på Ski har elever fra femte til tiende klasse ved Finstad skole fått være med på å bestemme

Da et nedlagt militærområde sentralt i Ski skulle bygges ut, bestemte Ski kommune seg for å spørre om hva barna som bor i området synes. 

Skrev om det skumle

Barna fikk hver sin pc og ble bedt om å plotte inn skolevegen sin i programmet Barnetråkk.

- Vi ble bedt om å skrive inn  hva som var bra, hva vi kunne tenke oss annerledes, og hva som var skummelt på veg til skolen.

Opplysningene kommunen fikk da elevene fortalte om skoleveien sin, førte til at den planlagte parkeringsplassen nå heller blir et friområde med mulighet for café.

Mange av elevene skrev at de syntes det nedlagte militærområdet var skummelt og mørkt å gå gjennom. De var også misfornøyde med branntomta like ved.

- Vi er kjempeglade for at vi er blitt hørt. Det er ikke ofte barn blir hørt i slike saker, sier Ingrid Kapstad Østgulen til NRK Supernytt.

Hva er bra/dårlig med din skoleveg? Utdyp gjerne i kommentarfeltet!

Ved hjelp av enkle hugsereglar kan du kjenne igjen fem av våre vanlegaste fuglar på måten dei syng.

Mange av fuglane våre har kome heim frå varmare strøk i sør, og dei som har vore her over vinteren har vakna frå vinterdvalen. Jakta på ein make er også i gang, og med dette følgjer også fuglesong, gjerne frå morgongry og utover dagen.

Men kven er kven blant songfuglane?

Peter Sjolte Ranke er biolog ved NTNU, og han har plukka ut nokre av dei vanlegaste vårfuglane og laga hugsereglar for å skilje songane frå kvarandre.

Gråtrosten – ein gretten Donald Duck

Gråtrosten er ein av dei vanlegaste fuglane. Den er ein av dei som startar tidlegast, og i tillegg syng den lenge utover sommaren.

Songen er ein form for fuglebabling, men den har også ein lokkelyd inne i babbelet som avslører den. Peter Sjolte Ranke syns det er vanskeleg å skildre songen med ord.

– Lokkelyden har ein motorlyd som er litt Donald Duck-aktig. Det finst ingen instrument som liknar, og eg har brukt lang tid på å finne ei skildring, seier Sjolte Ranke til NRK.

Gråsporv – eit knirkande trillebårehjul

Denne krabaten er ofte å finne i nærleiken av menneske. Der det er folk er det spurv, og gjerne i hekkane. Gråsporven syng utover sommaren, fordi den har fleire rundar med ungar. Den er ikkje ein trekkfugl, men blir i Noreg over vinteren. – Songen høyrast ut som "tjuping", ein lyd som høyrast ut som eit knirkande trillebårhjul, forklarer Sjolte Ranke. Han fekk ideen om trillebårhjulet frå ein kollega. 

Gransongar – tjiff-tjaff

Gransongaren har ein song som er enkel å kjenne igjen, nemleg tjiff-tjaff i ulike lengder og rekkjefølgjer, fortel Sjolte Ranke. Fuglen er ikkje så vanleg å utanfor Midt-Noreg.

– Dette er ein Midt-Norsk spesialitet, seier han.

Raudstrupe – vårens melankolikar

Raudstrupen er saman med gråtrosten blant dei aller tidlegaste fuglane. Den startar gjerne synginga rett etter at det vert lyst.

– Raudstrupen er ein liten melankolikar som sit og pludrar. Den har ein trillande, fallande lyd, men den kan fort forsvinne blant dei andre fuglane, seier Sjolte Ranke.

Bokfink – ertekroken

Bokfinken har ein ganske kraftig lyd og skil seg slik sett ut frå dei andre. Denne byrjar også synginga si frå tidleg på våren. Tipset frå Sjolte Ranke for å kjenne igjen den er så sjå for seg at bokfinken ler støyande av ein annan fugl: "Hahahahaha spirrevipp!"

Då er det berre å ta seg ein tur ut, gjerne tidleg om morgonen, og lytte etter songane til vårfuglane!

Denne artikkelen er henta frå nrk.no, og er skriven av Lise Sørensen.

Danske Coop stopper salget av mikropopkorn i matbutikkene. I 1200 butikker i Danmark blir det ikke solgt popcorn du kan poppe i mikroen.

Ny forskning viser at pakningen rundt popkornet inneholder stoffer som kan føre til kreft. I Norge og Sverige fortsetter Coop salget av mikropopkorn, inntil videre.

Alle mikropopkorn-merker fjernes fra Coops butikkhyller i Danmark fordi forskere er bekymret for stoffene som finnes i pakningen, skriver danske medier.

– Det er ikke ulovlig å selge varer med slike stoffer, men vi velger å lytte til forskernes advarsler. Vi har et ansvar overfor kundene, sier ansvarlighetsdirektør i Coop Danmark, Anna Lise Mortensen til NRK.

Coop sier at noen av grunnene til at de stopper salget, er at det ikke finnes noe annen pakning uten gift.

Stopper ikke salget i Sverige og Norge

I Sverige og Norge har ikke Coop bestemt om de vil slutte salget av popkorn.

I mellomtiden fortsetter de salget. Coop i Norge sier at de ikke kommer til å gjøre noe med en gang, men må bestemme noe tidligst tirsdag.  

Artikkelen er fra nrk.no og er skrevet av Kirsti haga Honningsøy. Laget for Supernytt av: Michaela Mehari og Celina Shahzidi.

Pixar er tilbake med ny film, Innsiden ut! Det er en helt ny historie i et helt nytt univers og med et tema fullt av følelser.

Innsiden ut er kanskje ikke blant Pixars aller, aller beste filmer, men hører hjemme på lista av de beste!

Handlingen
Filmen handler om følelsene Glede, Sorg, Sinne, Avsky og Frykt, som styrer den 11 år gamle jenta Riley. Det høres kanskje litt rart ut, men det fungerer.

Rollene jobber i en kommandosentral i hodet hennes, kalt Head Quarters, som betyr hovedkvarter. De møter utfordringer når Riley og foreldrene flytter fra Minnesota i USA til et nytt hus som ligger i byen San Francisco.

Plutselig begynner det å skje ting i kommandosentralen som følelsene ikke forstår, og det fører til en kamp om å få Riley glad igjen.

Fantasien settes i full sving med en historie som viser hvordan hjernen styrer følelser, som for eksempel følelser man ikke kan noe for, tenking og hukommelse over lang tid.

Filmens viktigste sak er om hvordan et barn forandrer seg mens det vokser opp, og hvordan barn og foreldre opplever dette.

Innsiden ut er laget av Pete Docter som også lagde Monsterbedriften og Se opp.

Filmen er anmeldt av Birger Vestmo.

Artikkelen er laget av Celina Shahzidi, Michaela Mehari og Ingeborg Reitan som er på praksis i Supernytt denne uka.