- Vi banner for å lette på trykket. Det kan være sunt, sier en språkprofessor til Supernytt.
Gunnstein Akselberg sier at banning kan være både sunt og nyttig. Også for barn. Men han vil likevel ikke oppfordre noen til å banne.
I løpet av en dag kan både personer og situasjoner få oss til å slenge ut et par velplasserte gloser. De fleste banner av og til, og det har faktisk en nyttig funksjon.
– Når du steiker og banner får du utløp for det som provoserer eller irriterer deg. Har du slått deg eller er deprimert, hjelper det ofte å banne, sier språkprofessoren ved Universitetet i Bergen.
Å banne er å bryte regler, seier han.
Tre kategorier banning
Å banne er ikke et nytt fenomen. Slik ordbruk kunne en finne i det gamle Hellas, i det romerske riket, og lenge før det igjen, sier Akselberg. Og det er de same reglene vi bryter i dag som den gang.
– Banning kan deles i tre kategorier. 1. Banning med ord som har med kjønnsorgan og sex å gjøre, 2. Banning med ord som handler om kroppsvæsker og avføring, og 3. Banning som har med religiøse uttrykk å gjøre.
– Hver for seg er mange av disse ordene greie, men når vi tar ordene ut av sammenhengen, blir det annerledes. Da får ordet en ny betydning.
– Ta for eksempel ordet djevel. Det finner du jo i Bibelen og i trosbekjennelsen. Der er det et helt vanlig ord, men dersom det tas ut av Bibelen og kaller folk for en djevel, får det en «banne-effekt».
Clik here to view.
Det bør bannes litt innimellom, mener språkprofessor Gunnstein Akselberg.
FOTO: SINDRE HELGHEIM / NRK
«Kødd, faen og helvete»
Bannord som «faen» og «helvete» er godt etablerte i språket og ser ikke ut til å forsvinne med det første. Men andre bannord kan bli så vanlige at de ikke vekker reaksjoner lenger. Da mister det effekten og forsvinner.
– Ordet «kødd» er et godt eksempel. For 15–20 år siden var det et stygt bannord. Det er jo et folkelig uttrykk på det mannlige kjønnsorganet. I dag er det akseptert, og over alt kan "pene" fruer og menn si: «Nå må du ikke kødde sånn», eller «du er en kødd».
– Ingen reagerer på det, ordet har mistet funksjonen som bannord og gått inn som et vanlig ord i språket, seier Akselberg.
