Hvorfor har noen for mye mat, mens andre dør av sult? Hvorfor opplever noen aldri fred, mens andre aldri opplever krig?
Hvorfor klager noen når de må tørke litt støv, mens andre må jobbe fra de er bitte små? Hvorfor syns noen at det er altfor mye lekser, mens barn i andre land ville gjort hva som helst for å få gå på skole?
Hvorfor er verden blitt så urettferdig?
Supernytt har fått dette innlegget fra Marie på 13 år fra Rogaland. Hun går i 8. klasse og vil gjerne dele sine tanker.
Noen ganger sitter jeg og tenker på disse spørsmålene. Hva om det hadde vært jeg som måtte jobbe når jeg var 10 år! Vi som bor i Norge er så utrolig bortskjemte! Vi blir sure om venninnen vår ikke må gjøre like mye husarbeid som jeg må! Vi setter ikke pris på det vi har!
Utrolig bortskjemt
Om vi har en middag jeg ikke liker, blir jeg sur, og nekter å spise! Barn dør av sult hver dag, mens jeg ikke vil spise fordi jeg ikke liker maten! Dette er så utrolig bortskjemt!
Se for deg selv om du hadde bodd i et fattig land! Tenk om du måtte gifte deg når du var 12 år! Tenk om lillebroren din døde da han var 10 fordi vi ikke hadde nok mat! Tenk om du måtte jobbe hver dag, selv om du bare var 12 år!
Hver dag går vi barn i Norge på skole. Vi får lekser, og klager på at det er for mye! Jeg er sikker på at andre barn, som ikke har det like bra som oss, ville gjort hva som helst for å få gå på skole! Vi i Norge har sjansen til å utdanne oss og få gode jobber, mens mange andre barn aldri vil kunne lese og skrive. Dette er så utrolig urettferdig!
Kaster masse mat
Hvert år kaster vi i Norge masse mat! Hvert år dør mange barn i fattige land av sult! Vi får mat på bordet hver dag, så hvorfor klager vi? Vi kan alltid ta oss en brødskive om vi er sultne. Vi kan alltid ta oss et glass med rent, kaldt vann når vi er tørste. Likevel er det ikke nok! '
Vi klager når middagen ikke er vår favoritt. Vi klager når vi ikke får brus. Tenk på barn som hver dag legger seg sultne, og alltid er tørste! Jeg er sikker på at andre ville gjort hva som helst for å få spise denne maten som vi ikke vil ha!
Dette er så urettferdig!
Noen ganger må vi gå ut med søpla, tørke støv, eller gjøre annet husarbeid. Vi klager fordi vi må gjøre bitte litt! Vi klager fordi vi må gjøre noe venninnen ikke må. Tenk da på alle barna i verden som hver dag jobber. Tenk på alle de som hver dag utsetter seg selv for fare når de må jobbe, for å få penger til familien.
Vi kan være barn i Norge
Vi har fritid og kan leke, og bare være et barn! Noen barn mister barndommen sin når de er bitte små, fordi de må jobbe! Dette er bare helt utrolig urettferdig!
Vi barn i Norge har frie valg når det gjelder giftermål. Vi behøver ikke gifte oss med noen vi ikke vil gifte oss med, og så gifter vi oss ikke som barn! Mange barn får aldri vokse opp, og være skikkelig barn! De blir gifte når de er 12, 13 år gamle, og til noen de så vidt har møtt! De må lære seg å bli voksne fort, mens vi i Norge ikke trenger det.
Vi kan være barn, og gifte oss, med en vi elsker, når vi er voksne! Slik er det ikke for alle! Urettferdig, nok en gang!
Hva er det som skjer i verden? Noen klager over at de har for mye lekser, mens andre som ikke får gå på skole, aldri klager!
Så neste gang du klager på noe, tenk deg om!