Det Lars Andreas Dybvik trodde var en hylende sykkelbrems viste seg å være noe ganske annet.
– Det var en veldig høy lyd. Lyden minnet om en sykkelbrems, sier han. Men fordi lyden holdt seg i ro skjønte han at det måtte være noe annet, og undersøkte derfor saken nærmere.
– Jeg fant etter hvert kalven som var fanget i murkummen, sier Dybvik.
Han fikk dermed spille rollen som livredder for rådyrkalven som var fanget i den dype murkummen uten mulighet til å komme seg opp på egen hånd.
Murkummen kalven hadde falt ned i var både dyp og godt skjult. Dybvik forteller at han aldri hadde sett kummen før.
– Det var langt ned til bunnen, men den stakk bare en snau halvmeter opp fra bakken så den kan være skummel for flere enn bare denne kalven, sier han.
Og nede i dypet av murkummen lå kalven.
– Mellom søppel og annet rask lå den fortvilt og hylte. Jeg turte ikke klatre rett ned for å hente den, for jeg var redd den kunne vært skadet, forklarer Dybvik.
Dybvik tilkalte hjelp og Viltnemnda kom rask på plass.
– De gjorde en grundig vurdering av kalven før de hentet den opp og gjenforente den med moren som holdt seg i området, forteller Dybvik.
Det endte altså bra og mor og kalv forsvant til skogs – lykkelig gjenforent.
– Jeg vil anta at kalven var omtrent en måned gammel, så mor og kalv har fortsatt litt tid sammen før deres veier skilles, avslutter Dybvik.