1. mai er arbeiderklassens internasjonale kampdag.
Helt siden slutten av 1800-tallet har dagen hatt en stor betydning i hele verden.
Se mer om det her.
Litt historie
På 1800- og 1900-tallet vokste industrisamfunnet fram.
Fabrikker ble bygget, og mange mennesker begynte å jobbe med maskiner.
Arbeidsdagene var lange og tøffe, arbeiderne hadde få eller ingen rettigheter og de aller fleste fikk lite lønn for strevet.
Dette skapte en kamp mellom arbeiderne og fabrikkeierne, som var rike og som hadde mye makt.
Arbeiderpartiet i Norge, og arbeiderbevegelser rundt om i verden, laget organisasjoner som kjempet for kortere arbeidsdager, bedre lønn og trygghet.
I 1989 bestemte Den internasjonale arbeiderkongressen i Paris at 1. mai skulle være arbeidernes internasjonale kampdag.
Og siden 1947 har 1. mai vært en høytidsdag og en fridag for skoler og mange andre i Norge.
Arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai markeres i Oslo. AUF-leder Eskil Pedersen taler på Youngstorget. Foto: NTB scanpix
Solidaritet
I de rike delene av verden i dag er det lite igjen av den nøden som mange opplevde på 1800 – og begynnelsen av 1900-tallet.
Men andre steder i verden er fattigdom, nød og undertrykkelse fremdeles hverdagen for flere enn vi kan forestille oss.
Derfor er det mange som markerer 1. mai i solidaritet med alle som ikke har det så bra.
Kilde: Store norske leksikon og NRK Skole