Når lærere setter elever sammen i grupper i skolen er det for å oppnå helt andre ting enn de påstår. Verken bråkmakeren eller den flinke jenta tjener på det, mener Øystein Skundberg.
Han jobber ved Høgskolen i Lillehammer og forsker på hvordan det er best å lære seg noe når du er på skolen. Han mener:
Å sette elever i grupper, enten for å løse en oppgave eller for å leke sammen, skal være den beste måten å hente frem de beste egenskapene i alle. Ved å bli en del av en gruppe blir de bråkete elevene rolige og de forsiktige blir mer aktive.
Sprer bråkmakerne
Dette skal være en vinn-vinn-løsning. Den største vinneren er ofte læreren, som i noen behagelige øyeblikk nyter at det er rolig i klassen som endelig får oppleve det gode i å ikke jobbe alene.
Lærerne har ofte gitt elevene forskjellige merkelapper for seg selv: Flittig, lat, sjefete eller stille. Så plasseres de flinke jentene mellom de urolige guttene og nevner aldri på foreldresamtaler at døtrene deres blir brukt som «buffer-jenter», mener forskeren.
Feil kamerat kan være riktig
Lærerne prøver å spre bråkmakerne utover klasserommet for at ikke de skal sitte sammen. Likevel: Noen ganger er "feil kamerat", altså en du kjenne godt, helt riktig kamerat. Voksne kan heller ikke alltid velge sine kolleger, men ingen blir motivert av å bli holdt unna den personen vi trives med «fordi dere må bli kjent med andre også».
Lærerne er ikke alltid klar over at de gjør dette.
Den dårligste metoden
Det beste er at elevene først får jobbe i gruppe og så alene. Da presterer de bedre enn elever som bare har jobbet alene. Men å sette alle i gruppe med én gang, sånn som passer læreren best, ved å spre problemene og elevene med beskjedne sosiale evner tynt utover, er den absolutt dårligste metoden, mener Øystein Skundberg.
Hva synes du om gruppearbeid?
Denne artikkelen er hentet fra en kronikk/artikkel på nrk.no/ytring