Det er 40 år siden Donald Johanson fant et skjelett som skulle vise seg å lære oss veldig mye om hvordan vi mennesker ble til mennesker. Ingen vet hva hun het for 3,18 millioner år siden. Johanson valgte å kalle henne Lucy.
Hun levde ved Awash-elva i det vi nå kaller Etiopia for omtrent 3,18 millioner år siden. Hun var ca én meter høy. Hadde hun gått rundt i dag ville vi sagt at hun så ut som en sjimpanse.
Hun levde i en farlig verden. En verden hun blant annet delte med svære antropofagus-krokodiller, sultne sabeltanntigre, og enorme snabeldyr. Hun spiste planter mens hun passet seg for å ikke selv bli noens måltid. Hun satt i trærne om natta for å være trygg.
Fordi hodeskallen og munnen hennes er annerledes enn vår kunne hun ikke snakke, men hun kan ha gryntet lyder og snakket med kroppsspråk.
Kroppen hennes har fortalt oss en historie som har hjulpet oss med å forstå hvor vi kommer fra.
Donald Johanson ble forskerkjendis over natta etter at han fant Lucy for 40 år siden.
FOTO: GERBIL / CC-BY-SA-3.0
I 1974 var Donald Johanson i Etiopia for å lete etter fossiler.
– Først fikk jeg øye på en liten bit av en albue. Like etter så jeg et hodeskallefragment, og da skjønte jeg med én gang at dette var et viktig funn, sier han.
Johansen hadde altså funnet det første ordentlig gamle, og rimelig hele, skjelettet av et tidlig menneske. Et skjelett som med all tydelighet viste at dette tidlige mennesket hadde gått på to bein.
– Hvis vi hadde møtt Lucy hadde vi tenkt "det der er en ape som har reist seg opp", sier Johansen.
Han forklarer at det å gå på to bein, bipedalisme, var noe av det som starta sjimpansens utvikling mot menneskehet – for eksempel det å kunne bære mat tilbake til en sikker plass var viktig.